Jeg er så heldig

På torsdag ettermiddag fikk jeg beskjed om å pakke en koffert. Og jeg skulle belage meg på å stå opp tidlig. Jeg hadde ant en stund at et eller annet var på gang. Det var en hemmelighet som svirret rundt. Men det var ikke mulig å lure noen til å røpe noe som helst.
Litt irritert, innrømmer det, pakket jeg uten å få vite noe om hva jeg skulle pakke til. At jeg skulle sendes vekk i forbindelse med min 45 års dag forsto jeg, men ikke hvor og ikke om jeg skulle ha følge av noen.
Våknet kl 05.00 og trøtt og fortumlet og litt engstelig går vi til bilen (min husbond skulle kjøre). Og der sitter det et menneske i bilen når jeg lukker opp døra! At jeg ikke fikk sjokk. Skvatt gjorde jeg i allefall. Men der satt min gode venninne og jeg ble veldig lettet.
På flyplassen fikk jeg utlevert billett og info om Tallinn. Om behandlinger og opplevelser.
Og vi har hatt en knallfin helg. Vi har ruslet i timesvis både lørdag og søndag. (Startet turen klokka 09 om morgenen begge dager) Det var jo så mye vi ville se!!!
Og vi har sett, strikketeknikker, en koselig by, en konsert med en pikekor i en av de gamle kirkene. En flott opplevelse. Vi har drukket latte, spist god mat og ledd og kost oss!
Begge var enige om at Tallin kunne vi godt besøke igjen!
Så takk til mann og barn og ikke minst mitt reisefølge!! Det var en perfekt gave!